<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0">
<channel><generator>iloblog 1.0</generator><title>Alnaelva Feed</title><link>http://alnaelva.1hund.com/</link><description>La elva leve!</description><item><title>Alnaelva</title><link>http://iloapp.1hund.com/blog/alnaelva?Home&amp;post=2</link><description><![CDATA[  20 oktober 2010 
 I dag gikk vi tur i Alnaparken, bikkja og jeg. Jeg tar meg alltid en tur ned til elvebredden for å se på vannkvaliteten. I dag virket vannet mye klarere og renere enn jeg har sett det før. Temperaturen som nærmer seg frysepunktet har sikkert sin del av skylden. Det er liten alge oppblomstring på denne tiden av året.  
 Men elva har blitt bedre, jeg har hørt det er blitt gjort en del ”tiltak” for å bedre vannkvaliteten. Hva som konkret har blitt gjort vet jeg ikke, med dam anlegget på Grorud har sikkert spilt en positiv rolle. Til min store glede konstaterer jeg en synelig bedring. Nå er vannet av en slik kvalitet at jeg automatisk begynte å se etter liv i elva. Det ville ikke falle noen inn å gjøre det for 3 år siden. Men nå ser det faktisk ut som om fisk kan leve her.  
 Jeg lister meg ned til elva på flere steder for å speide etter fisk. Hvis det finnes fisk her er den sky, den er nok ikke vant til folk helt nede ved den ufremkommelige elvebredden. Det er også få plasser hvor det er mulig å nå ned til elvebredden, og der det er mulig kommer man seg ikke lydløst frem.  
 Det er stier og turveier på begge sider av elva, og broer av tre binder dem sammen. På broene er det mulig å få et godt overblikk uten å skremme eventuell fisk. Jeg speider etter fisk fra broene, og som ivrig sports fisker vet jeg hvor jeg skal lete.  
 Og I skyggen under bro nummer 2 står det ganske riktig en fin ørret. Den er ca. 300–350 gram i god kondisjon. Det er ikke mulig å se noen farger, den ser ganske lys grå ut. Elvebunnen er grå, og som bunn så fisk.  
 Jeg ble veldig gledelig overasket, jeg måtte skremme den av gårde for å se om den var virkelig. Når jeg slapp ned en liten stein pilte den oppover elva i hundre, som bare en ekte ørret gjør. Jeg var overbevist! Her har livet kommet tilbake!  
 Da er det bare å følge med videre for å se om det er eller blir flere. Til eventuelle lesere; Kanskje det er best å la stakkaren (e) få være i fred til bestanden tar seg opp!  
 Med Fisk I elva er det håp! Da er det ikke så lett for de idiotene som driver med byplanlegging og annet hærverk å ødelegge. Alnaelva er ikke lenger en kloakk som bare går i dagen noen steder i Grorud dalen, den begynner å bli en elv igjen. Takk for det! 
 Tor 
 ]]></description><pubDate>Wed, 20 Oct 2010 18:20:47 +0200</pubDate><category>Rens Alnaelva</category></item><item><title>Alna elva</title><link>http://iloapp.1hund.com/blog/alnaelva?Home&amp;post=1</link><description><![CDATA[  Det er vår i lufta, bikkja går foran meg på den svingete stien, hun stopper og værer mot to rådyr på andre siden av elva. Avstanden er knappe 100 til 150 meter, men elva er flomstor og vanskelig å krysse. Så rådyrene beiter uforstyrret videre, de vet at før vi når elvekanten igjennom tett urskog og kjerr, ville de være langt unna.  
 Vi finner spor av bever langs elva, flere steder har beveren forsøkt å demme opp elva uten hell. Avtrykkene etter de kraftige tennene i trestammene er ikke til å ta feil av. Overasket finner jeg tannmerker som beviser det har vært bever her i flere år. I et område med ekstra store herjinger får også bikkja interesse for dette barkspisende dyret, hun har plukket opp ferske markeringer og sporer ivrig. Kanskje vi kan finne beverhytta?     
 Jeg følger etter henne igjennom den tette urskogen langs elvebredden, etter løvet har sprunget vil elva være nesten usynlig fra stien igjennom det tette villniset.  
 Bikkja er veldig ivrig nå, selv om jeg ikke ser noen bever dam skjønner jeg vi er veldig nære. Det er bare mars måned og ennå ikke bånd tvang, men jeg setter på henne kobbelet for å holde følge og hindre henne i å jage.  
 Hun drar meg ivrig ned til et lite hull i torva et par meter opp fra elvebredden, med nesa godt plantet ned i åpningen forteller hun meg med hele kroppen at her er det.  
 Det er ingen tvil vi har funnet beverhytta.   
 Elvebredden er blitt dannet oppe på et lag av gamle trær og kvister. Råtne blader, sand og elveslam har dannet den torva vi nå står på. Det eneste beveren trengte å gjøre var å grave et hull i torva, og vips hadde den en ferdig hytte. Perfekt kamuflert med inngang både under og over vann linjen, og uten noen dam som røper hyttas posisjon.  
 Beveren har bygget en dam på dette stedet har jeg blitt fortalt i ettertid, men på grunn skadene dammen førte med seg ble den fjernet.  
 Ugjennomtrengelig urskog skjuler beverhytta og elvebredden. Trestammene og kvistverket elvebredden er dannet på vil fungere som et alarmsystem hvis noen tråkker på det. Beveren vil kjenne vibrasjonen i trestammene og ha mulighet til å flykte ut under vann hvis hytta blir angrepet.  
 Dårlige oppvekst vilkår for småbevere kanskje, men en absolutt levelige kår for den voksne beveren i påvente av bedre tider.   
 Etter å ha filmet litt med mobil telefonen trekker vi oss stille tilbake. For ikke å ødelegge noe for den lille byggmesteren, for ikke å gjøre kampen for tilværelsen enda verre for den. Når jeg ser sporene etter beverens kamp for livets rett, forstår jeg at min skjebne er tett knyttet til dens. Slik som jeg ser etter liv i elva for å være trygg på at vannet kan drikkes, eller slik som kanarifuglen ble brukt i kull gruven for å sjekke luften, dør den begynner lufta også bli farlig dårlig for gruvearbeiderne. Slik er beveren, rådyrene og de andre dyrenes skjebne knyttet til vår.  
 En forferdelig stank av kloakk vekker meg og får meg for alvor ut av idyllen, det lukter det man i nord landet rett og slett kaller ”mannskitt”. Jeg er ikke lengre i tvil om hvor jeg befinner meg, ikke i Femundsmarka eller på finnmarksvidda, men nemlig i Alnaelva midt i Grorud dalen. Jeg skjønner med et at beveren må være i nær slekt med kloakkrotta, men selv en kjemikalie immun kloakkrotte med godt verneutstyr vil få problemer med å overleve her.   
 Den møkk brune flytende søpledynga vil få Ganges elva i India til å fremtone som det reneste kildevann. Nei jeg overdriver ikke, det både lukter og ser helt for jævelig ut her nede. Jeg skjønner jeg befinner meg på østkanten av Oslo, mens de som styrer og steller bor på vestkanten. Men året er 2007 i verdens rikeste land, hvordan kan vi tillate slikt forfall?  
 Her går kloakken urenset direkte ut i elva fra nye bolig hus, ”med midlertidige tillatelser”.  
 Industri utslipp går urenset rett i elva, tomme olje og kjemikalie fat får lov til å ligge og ruste opp. Snø med veisalt, kjemikalier og søppel blir dumpet rett i elva.   
  Her foregår det forbrytelser mot miljøet hver eneste dag og svært få bryr seg om det.  
 Så skal det ryddes opp her og lages grønt områder. Da skal de nok fjerne buskaset langs elva, og med det fjerner de også beskyttelsen dyrene trenger for å overleve. Beveren ødelegger for Oslo vann og kloakk og rådyrene spiser opp blomstene på kirkegården, så de er nok begge uønsket i Alnaelva av de som styrer.  
 Politikerne sier de skal rydde opp og lage det reneste ”Akerselva” av området, det skal bli så fint og flott her. Hvorfor gjør de det?, for å redde elva og miljøet? Nei! men for å skape økonomisk vekst på eiendommene i området, så noen med mye fra før kan tjene mer penger. Ja slik de gjorde det på Grünerløkka.  
 De gjør ikke dette for å redde elva, fisken, rådyrene eller beveren, nei for det vedkommer dem ikke. De forstår ikke sammenhengen mellom dyrene og oss, hvordan moder jord advarer oss.  
 Men de vil ha en pen ren bekk som skal renne igjennom et pent grønt og veldig regulert uteareal. For å slippe å anlegge en ny skal de rense den som ligger der fra før.  
 Derfor skal de rydde opp i området, det er nok ganske sikkert motivene bak de fagre miljø løftene. 
 De glemmer at Alna elva har krav på det samme vern som alle andre elver i riket har, nemlig å få ligge i fred og ikke forurenses.  
 Bikkja og jeg bruker området ofte, jeg mener kvaliteten på et slikt område kun kan måles på hvor rikt det er på liv. Og da mener jeg dyr, fugl og fiske liv. Nå klarer jeg ikke holde kjeft lengre, jeg kan bare ikke lukke øynene og drømme meg bort til Canada eller Femundsmarka. Det funker bare ikke lengre, da må jeg bruke neseklype for ikke å kjenne kloakk stanken.  
 Det er satt opp plakater langs elva hvor det oppfordres til å ringe og melde fra om skum, olje eller død fisk. Teksten burde forandres til: ”ring hvis du ser noen fisk”. Jeg har selvfølgelig ringt og fortalt jeg både har sett olje og kloakk i den møkk brune elva. Men for å være helt ærlig mener jeg faktisk det stinket verre der i fjor enn det gjør i år. Men det er vel sikkert bare et spørsmål om lokale toalett tider og ikke noe utførte miljø tiltak. 
 Jeg vil gjerne være med på å gjøre noe for denne elva, hva med å gi frivillige fri fiske rett hvis de rydder og holder et lite stykke av elva rent.  
 Hver frivillig får noen meter elv bredde som sitt eget ansvars område, de må rydde, holde sitt område rent og under oppsikt til en hver tid. Slik vil engasjerte mennesker ha mulighet til å bidra for miljøet sitt og staten vil spare penger. Jeg tror et slikt prosjekt ville fungere bra og det vil samtidig bidra positivt på folks miljø bevissthet. Bare en tanke! Men det handler vel mer om eiendommene rundt og økonomi enn ei allikevel død liten elv. Rådyrene, beveren og de andre dyrene har helt sikkert ingen stemme i bystyret? Eller tar jeg feil?  
   
 Innspill, kommentarer tas imot med takk!  
 ]]></description><pubDate>Mon, 02 Apr 2007 21:53:08 +0200</pubDate><category>Rens Alnaelva</category></item></channel>
</rss>
